Ulike øvelser innenfor brukshundsporten
Brukslydighet:
Vi trener brukslydighet, hver mandag. De dagene det er satt opp skytetrening, trenes det målrettet mot konkurranse. Vi forsøker å tilrettelegge treningene slik at vi hjelper hverandre, ved behov. Vi starter med langøvelser, og avslutter noen ganger med fellesøvelser, som sitt og dekk.
Lydighetstreningene er også en god måte å kunne lære hunden å være sosial med sine artsfrender, og her menes ikke lek, men det å kunne tolerere andre hunder og ikke la seg affektere av disse. Det er gjennom denne treningen du kan videreutvikle kontakttreningen med hunden din. Hunden utsettes for ulike situasjoner, som vil sette dens evne til å kunne konsentrere på prøve. Hunden skal etter hvert kunne konsentrere seg om sin oppgave, uten å la seg forstyrre av de andre hundene eller andre menneskene, som befinner seg på banen. Evne til konsentrasjon, er ingen selvfølge for mange av våre firbeinte venner.
Under lydighetstreningen er det hos deg som hundefører, jobben for det meste ligger og hvilke metoder vi må benytte oss av for å få hunden til å forstå hva vi ønsker den skal utføre. Her er det om å gjøre å være den som er”10 på topp” for hunden. Dvs. det er ingen ting i denne verden som er mer interessant, enn akkurat deg. Hvordan skal vi klare det? Her er det vår jobb, som hundefører å gjøre seg fortjent til oppmerksomheten. Hvordan du oppnår oppmerksomheten fra hunden din, er det kanskje bare du som vet. Følgende faktorer vil her spille en viktig rolle. Hvilke relasjon du har opparbeidet, og hundens evne til konsentrasjon og samarbeidsvilje. Hva liker hunden din som belønning? Er det lek, og har hunden en favoritt leke, eller trives den best ved verbal ros, fysisk kontakt av deg, eller er det go’biten, den setter høyest? Husk! At hunden leser ditt kroppsspråk meget godt. Blir vi irriterte eller usikre, leser hunden dette umiddelbart og lar seg ikke skjule. Og kan medføre at treningen ikke fungerer, som tiltenkt. Så for å få til en god treningsøkt, er det ikke bare hunden som skal ha en god dagsform, det gjelder også for oss.
Er du usikker og trenger hjelp til observere hva hunden din setter mest pris på, og hvordan dere sammen kan oppnå en god relasjon? Forsøker vi etter beste evne å hjelpe hverandre med å få dette til.
Innen lydigheten er det mange detaljer som skal på plass, og særlig om vi skal konkurrere. Det viktigste er at vi ikke trener for lange økter av gangen, maser eller snakker for mye. Klarer vi å være tydelig i våre kommandoer framstår vi som en god leder for hunden. Det er vår oppgave å påse at hunden opprettholder sin motivasjon, og ikke terper til både hunden og vi opplever kjedsomhet. Målet for en hver trening er at vi skal ha det gøy sammen.
Vi trener på de ulike øvelsene etter NBF sitt regelverk for brukshundprøver. På disse treningene kan du få hjelp til grunninnlæring av innkalling og apport, som er to viktige momenter for at hunden skal kunne lykkes i spesialøvelsene i skogen.
Spor:
Alle hunder kan i utgangspunket trenes til å følge et spor. Noen raser har større forutsetning enn andre. Dette fordi de har en bedre utviklet nese, og noen hunder har mer drifter (egenskaper). Spor er en form for jakt, hvor hunden jakter på våre fotspor, og på de gjenstander som vi har lagt ned i sporet. Hunder som har gode jaktegenskaper og en nese som egner seg, vil lettere kunne lære og sport blir motivasjon for hunden. Vi kan allerede starte med valpen. Valpen har ingen problem med å bruke nesen sin. Luktesansen, er den første sansen hunden utvikler, og er den sansen hunden benytter seg av rett etter fødsel. Det handler kun om å lære valpen om å hvordan den kan benytte luktesansen sin til å finne leken, ved hjelp av å følge sporet. Det finnes ulike måter å kunne lære hunden å følge et spor. Det viktigste er å finne den metoden som passer beste for den enkelte hunden.
Formålet ved trene spor:
Spor har primært som formål å finne gjenstander, mennesker som har gått seg bort, eller stukket av. Jakthunden, som er lært å gå blodspor og blir godkjent som ettersøk på skadet vilt. Spor er en øvelse som er svært viktig å kunne for tjenestehunder innen politiet og norske redningshunder. Det er også en øvelse innen spesialøvelsene i prøveprogrammet til NBF (Norsk brukshundforbund) for de som ønsker å starte i konkurranse. Man trenger ikke å ha et spesielt mål for å lære hunden å gå spor. Det er en meget god måte å kunne aktivisere hunden på.
Hva er spor:
Hunden kan ved hjelp av sin luktesans følge vår individlukt og fotspor som setter igjen lukt, og i så måte er det viktig at vi som hundefører forstår litt om hvordan hundens luktesans fungerer. Hunden utnytter ulike dufter underveis i et spor. Den lukter alt fra den knuste vegetasjonen, som vi knuser ved å sette foten i bakken, steiner som blir snudd på vår vei, sporleggerens egne duftmolekyler som faller mot bakken og de fettsyrene som trenger igjennom våre skosåler å legger igjen lukt. Alle disse duftene, blir hundens luktbilde i sporet. Og disse duftene sitter ikke kun i våre fotspor, men også vegetasjonen vi beveger oss i når vi legger sporet. Vinden spiller derfor en stor rolle, luktbilde vil kunne forflytte seg flere meter som en følge av vinden. Dette er noe vi må ta hensyn til, og særlig i innlæringen. Hunden skal gå med nesa ned i bakken, og derfor legges sporet i medvind og ikke motvind. Dette er fordi at hunden ikke skal søke etter lukt i luften. Søk etter lukt i luften kalles et overværsøk, og skal helst ikke benyttes i et sporsøk.
Spor er svært krevende for hunden, som skal gå med nesen i bakken hele tiden for å unngå sportap eller tap av gjenstand. Ved innlæring av spor er det derfor kun korte og ferske spor (spontanspor) hunden skal gå, slik at den unngår sportap. Sporet legges derfor i et lett terreng, slik at det ikke blir for mange ulike lukter å forholde seg til i starten. Det viktigste i innlæringen er at hunden lykkes med å finne sluttgjenstanden, og får full belønning for sitt arbeid.
Trening av spor:
Spor er et samarbeid mellom hund og hundefører. Hundefører skal i utgangspunket alltid holde i sporlina. Lineføringen skal være myk og så langt det lar seg gjøre unngå rykking lina. Linen skal holdes stramt, men ikke slik at hunden stopper opp. Hundefører skal heller ikke være for tett inntil hunden. Hunden kan oppleve dette som uro å få konsentrasjonsvansker. Spor legger ikke bare krav til hunden, men også til hundeføreren. Spor krever en konsentrert hundefører, som retter fokuset mot hunden. Hundefører skal lære “å lese” sin hund. Dvs alle tegn hunden gir, hvordan viser den seg når den følger sporet, ved funn av gjenstand, i en vinkel, og ved sportap. Det er mye å ta hensyn til for at samarbeidet skal fungere optimalt. Bare det å kunne belønne riktig, er utrolig viktig for hundens motivasjon til både å følge sporet og finne de gjenstander som er lagt ned i sporet. La all unødvendig snakking med hunden, sporlegger og dommer utebli til dere har kommet til sporslutten, og hunden har fått sin belønningen. Hunden lærer fort at når du er stille, er alt bra. De fleste hunder er ikke avhengig av ros, mens de går spor. Spor krever tålmodighet, og det krever at vi gir hunden den arbeidsroen den fortjener i et arbeidskrevende luktbilde. Det er hunden som gjør jobben, vi er kun en meget viktig støttespiller som hunden skal kunne benytte seg av. Og det betyr at det er hunden som vet hvor sporet er og ikke vi. Det er meget viktig at du ikke styrer hunden på sporet. Den skal selv finne hvor sporet er og går. Forutsetningen for dette er at du som hundefører anviser korrekt hvor hunden skal starte sporoppsøket.
Utstyr og rutine:
Utstyr:
Til spor brukes primært en sporsele, langline og merkebånd. Sporselen skal være tilpasset den enkelte hund, den skal ikke påføre hunden ubehag, slik at den kan forstyrre hunden under sporet. Bruker du sele på dine daglige turer med hunden, bør du skaffe deg en sele, som kun brukes til spor.
Langlina skal ha en lengde mellom 10-15 meter. Ikke alle langliner egner seg. Pass på å kjøpe en line som ikke henger seg fast i alt av brusk og kratt. Og en annen fordel er at den ikke brenner fingrene av deg, når hunden plutselig en gang får det veldig travelt på sporet. Tro meg, den dagen kommer. Derfor kan det være en fordel å ha hansker tilgjengelig, men disse bør være av skinn inne i håndflaten, eller at et annet materiale som gjør at ikke langlinen sklir ut av hendene på deg.
Belønningen, må selvsagt medbringes av hundefører. Det kan også være viktig at du husker å ta med vann på varme dager, og særlig i terreng hvor du vet at vann ikke finnes. Hunden trenger å få luftet ut nesen sin. Hunden har mange ulike lukteceller i nesen. Disse luktecellene benyttes ulikt i forhold til hva hunden skal lukte på. Derfor kan cellene gå trette og trenger en pause. Dette gjelder særlig ved lengre spor, og når det er varmt og når terrenget er meget tørt. Hunden kan også gjøre dette selv, ved at den blåser luften ut gjennom nesa. Pausen kan naturlig legges inn ved f.eks. ved funn av gjenstand. Gir hunden tegn på at den trenger pause, så skal du påse at den får det, ellers vil ikke nesen fungere optimalt.
Rutine:
Rutiner er viktig i den forstand at hunden får en forståelse av hvilke oppgaver den skal utføre. Om du bruker kun en sele til spor, vil hunden kunne assosiere selen og linen til det å gå spor. Hunden får også en mulighet til å forberede seg mentalt. Finn en rutine som fungere for deg og for din hund. Men, unngå å laget et system. Dvs. unngå å trene en fast dag i uken, til fast tid osv….. tren kort og godt til alle døgnets tider, ulike dager, i all slags vær og på alle underlag, men bruk god tid på grunninnlæringen. Husk! Hunden fortjener en opplagt hundefører som utviser tålmodighet, grundighet, og at vi er den støttespilleren hunden fortjener i de krevende spesialøvelsene, som skogstreningen er.
Det er viktig å få andre til å legge spor for hunden din, slik at hunden lærer å gå “fremmed spor”. Når det er en annen som skal legge spor for hunden din, er det viktig at du forklarer nøye hva slags spor du ønsker og hvilke momenter du ønsker å trene hunden på. Det er viktig at sporleggeren forstår at man ikke må gå tilbake i egne spor, det som kalles “bakspor”, og at man ikke legger spor for nær hverandre. Dette kan skape problemer for både hund og hundefører.
Det er mange teorier om hvordan spor bør læres inn, legges, gås og hva man skal og ikke skal. Men, en ting er sikkert. Det er veldig gøy og utfordrende for både hund og eier. Mange mener at det er spor du bør lære hunden din, før du starter på de andre skogsøvelsene, som er felt og rundering. Både felt og rundering, er det som kalles overværsøk. I et overværsøk, henter hunden luktbilde fra de luktmolekylene som svever i lufte/vinden, som menneske eller gjenstanden gir.
Feltsøk eller felt:
Feltsøk foregår i et oppmerket og overtråkket område. I det oppmerkete område legges det ut gjenstander, som hunden skal finne ved hjelp av overværsøk. Hunden jobber fritt i feltet etter styring fra hundefører. Feltsøk er en anstrengende, men spennende øvelse for hunden. Hundefører sender hunden sin ut i søk etter gjenstandene, fra den ene ytterkanten av feltet og jobber seg i gjennom feltet i et systematisk søk.
Hunden skal gjennomsøke det gitte område alene. Ved funn av gjenstand, skal hunden enten markere med sitt, dekk eller hals der hvor gjenstaden ligger, eller apportere den inn til eier. Etter NBF sitt reglement har hundefører kun mulighet til å bevege seg langs det man kaller en grunnlinje (en linje langs ytterkanten av det oppmerkede område). Dette er en øvelse som krever at hunden er aktiv på egen initiativ, ved hjelp av hundeførers kommando og anvisning i feltet. Varigheten av søket varierer ut ifra feltets størrelse, område, hundens forståelse, erfaring og motivasjon. I konkurranse og i godkjenningsprøver, har hunden en tilmålt tid å kunne søke på. I tillegg ligger det krav til hvor mange gjenstander hunden skal finne i løpet av den tiden den har til rådighet, for å kunne få øvelsen godkjent.
Feltområder og variasjon:
Søksområdet, kan variere i størrelse og vanskelighetsgrad. Det kan befinne seg i alle slags miljøer. Det er mange som glemmer at feltområdet også må generaliseres. Hunden skal kunne gjennomføre søket med tilnærmet lik kvalitet i ulike miljøer. Unnlater vi å trene hunden i ulike miljøer, kan vi heller ikke forvente at hunden skal gjennomføre søket med samme resultat, som den viser i et kjent miljø. Det er derfor like viktig å kunne variere trening på felt på samme måte, som i spor. Varier felts- og gjenstandenes størrelse og liggetid, tråkket/utråkket, antall gjenstander hunden skal finne, sted og tid på døgnet. Bruk en kontinuerlig variasjon med hovedvekt på motivasjon, for å kunne opprettholdet en god kvalitet.
De fleste hundeførere lærer hunden sin å apportere gjenstand. Dvs. hunden plukker opp gjenstanden, og bringer den inn til hundefører. Tjenestehunder, som i politiet og i blant redningshunder, ønsker man ikke at hunden skal apportere gjenstand, men markere. Dette er både for å sikre funnstedet og får at hunden ikke skal kunne skade seg. Ved apportering legges det vekt på at hunden ikke skader gjenstanden ved tygging eller risting. Hunden skal komme raskt inn til fører, holde gjenstanden til hundefører gir beskjed om å slippe.
Gjenstandene består av alt som kan utplasseres og gjemmes. For tjenestehundene er det gjenstander mennesker har mistet, gjenglemt eller kastet. Gjenstandene kan bestå av alt slags materiale. I konkurranse står det i reglementet det hvilke gjenstander som kan benyttes, størrelse og antall, som skal befinne seg i felte hvor hunden skal søke.
Før innlæringen igangsettes er det viktig for hundefører å sette seg inn i hvilke detaljer øvelsen består av. Dette er viktig for å kunne tilrettelegge innlæringen på en systematiske måte. Det vil kunne gjøre det lettere å se hvilke utfordringer som vil kunne oppstå. Igjen bør hundefører gjøre det samme forberedelser her, som til innlæring av spor. Bli kjent med hunden, gjennom å observere å kunne se hvilke egenskaper hunden viser. Hovedmomentene i feltsøke består av hundens evne til konsentrere seg i søket. Bli kjent med hundens evner/egenskaper til; utholdenhet, søksvilje, selvstendighet, samarbeidsvilje og hundens egenmotivasjon. Ved funn, skal hunden kunne registrere og lokalisere lukten (ferten) av gjenstand. Markere eller apportere og avlevere gjenstand.
Mangler hunden helt eller delvis noen av disse egenskapene er det viktig at disse stimuleres og innlæres før man starter på selve feltsøket. Det er viktig at disse grunnleggende evner/egenskaper er på plass hos hunden. Det vil kunne forbygge de største utfordringene, og gjør veien fram mot målet vesentlig mindre konfliktfylt.
Hvordan tilrettelegge treningen:
Hundefører som ønsker å bruke sin hund aktivt, bør legge ned mye tid på å observere. For å kunne lettere kartlegge de evner/egenskaper hunden innehar. Det vil kunne lette arbeide med å tilrettelegge treningen så riktig og effektivt som mulig. Det er viktig å huske at selv innlæringensmetoden må tilpasses den enkelte hund. Det kan derfor være ulike metoder som benyttes for å fremme de egenskaper hunden har behov for. Disse egenskapene kan variere ut ifra hundens alder, rase, preging og medfødte anlegg. Driftene eller egenskapene betegnes som, søk – jakt – kamp – og byttelyst. Hundens mentalitet spiller også en rolle, her ligger samarbeidsevne, selvstendighet, konsentrasjon, utholdenhet og temperament. Temperamentet, har ingen ting med hundens aggresjon å gjøre. Det har med hvor livlig og nysskjerring hunden er. Hundens fysikk og kondisjon kan også variere hos den enkelte. Ved observasjon kan vi se store atferdsforskjeller. Vi vil kunne se at atferden er sterkere hos noen hunder, og derav utløses lettere. Dette må vi ta hensyn til under trening. De fleste innlæringsmetoder har som formål å øke hundens motivasjon. Har man en høyt temperert hund, sier det seg selv at om vi “jager opp” denne hunden, vil vi kunne påføre den et negativt stress, som ikke er ønskelig. En hund med et negativt stress, vil kunne medføre at vi må bruke mye tid på å få den under kontroll. I all trening av hund, er det snakk om å balansere og tilpasse treningen til den enkelte individ. En liten refleksjon å ta med seg når det gjelder hund er;. Det er det viktig å tenke på at det hunden framviser, er som regel et resultat av de erfaringer hunden har blitt tilført.
Det gjelder også her å innarbeide gode rutiner for deg og din hund. Hvordan du skal motivere, påvirkning, og belønne din hund, er opp til deg som hundefører. Dette er utrolig viktig for å kunne opprettholde de egenskapene hunden trenger og lysten til å jobbe videre for deg.
Utstyr:
Hunden skal ha på seg et dekken, i tillegg til halsbåndet. Hunden ledes i line fram til start. Det er fint om du har noen gjenstander, som kan brukes i feltet. Dette fordi vi bytter på å legge ut gjenstander, og for at hundene skal få erfaring med å plukke gjenstander med ukjent lukt. Husk! Belønning til hunden.
Rundering – søker etter menneske, satt i et system:
Rundering er en søksøvelse der hunden skal finne mennesker som har gjømt seg, forsvunnet eller stukket av i et skogsterreng. Hunden finner menneske ved hjelp av overværsøk. Dvs. hunden henter informasjon fra luktbilde som svever i luften. Rundering er en stor sammensatt søksøvelse, som krever god balanse mellom motivasjon fra hunden, hundefører og figuranter. Av hunden kreves det selvstendighet, samarbeide og lydighet. Det krever at hunden har en god fysisk form, og at hunden er mentalt stabil. Dette fordi hunden bruker seg selv i stor grad både fysisk og mentalt.
Rundering er en øvelse, som det konkurreres i. Øvelsen blir også brukt av politiet, forsvaret og Norske redningshunder. For å kunne søke over store områder etter mennesker som enten er meldt savnet eller stukket av. I tillegg er dette en god aktivisering av hunden.
Rundering er som sagt ovenfor en komplisert sammensatt øvelse. De ulike delehandlingene hunden skal kunne mestre er:
Hunden skal kunne søke i et system
Lokalisere figuranten ved hjelp av overværsøk
Melding til hundefører ved hjelp av hals eller bringkobbel (et spesielt halsbånd, hvor hunden apporterer til hundefører)
Påvise funnet av figuranten til hundefører
Inneha skogslydighet
Søk satt i et system betyr at hunden skal på hundeførers kommando, kunne løpe fritt 50 m rett ut fra det man kaller en midtlinje (sti, vei eller en tenkt linje om man ikke har en naturlig linje å forholde seg til). Deretter bue framover, samtidig som hundefører også beveger seg framover langs midtlinjen. Hunden skal komme inn mot midtlinjen, hvor hundefører sender hunden direkte over på motsatt side av midtlinjen. Slik forsetter søket til hunden har funnet figuranten. Når hunden krysser midtlinja uten å stanse, kalles dette “flyer eller passering”. Hunden skal passere tett inntil fører. Det er fører som hele tiden skal ha kontroll over hunden i søket. Dette er “søk satt i et system”. Det kalles å “sy terrenget”, og likner en s – form sett ovenfra. Søk satt i et system, har flere fordeler. Terrenget blir raskt og effektivt gjennomsøkt. Noe som vil spare tid og hunden sparer krefter. Hundefører har god kontroll på hvilke områder det er søkt i. Ved kunne vise at man har et godt innarbeidet system på runderingsøvelsen, vil gi god karakter om man ønsker å konkurrere i øvelsen.
Når hunden gjør funn av figurant, vil den melde til fører enten ved hjelp av markering, som i rundering er hals (bjeffer) eller ved å løpe tilbake til fører med bringkobblet i munnen (apport). I begge former for meldning, skal hundefører enten gå ut eller følge hunden tilbake til figuranten (påvis av figurant).
Innlæring av rundering:
Hvordan grunninnlæringen av runderingsøvelsen skal skje, er mye opp til hunden og litt opp til hundefører. Dette har med hundens alder, modning og hva den kan fra tidligere å gjøre. Selvsagt lyttes det til hundefører, og hva “du” mener hunden din mestrer.
Her er et eksempel på hvordan noen gjør. Noen hunder starter ved å få løpe rett ut til figuranten, som ikke sitter langt unna midtlinjen i startfasen. Når hunden kommer til figuranten, begynner han/henne enten å leke med hunden eller å gi go’biter. Hvordan figuranten skal motta hunden, er hva hundefører mener er til det beste for hunden. Det viktigste er at hunden opplever møte med figuranten som positivt og trygt. Det samme utføres på motsatt side. Er hunden trygg i skogen og mestrer apportering, kan hunden også sendes rett ut til figuranten å hente apporten. Hundefører hjelper hunden tilbake til midtlinjen, hvor hunden avlever apporten. Blir belønnet, for så å løpe ut igjen til figuranten, med hundefører etter. Hunden blir belønnet av figuranten.
Noen velger å sette på kommando, helt fra starten av innlæringen. Mens andre velger å avvente til hunden har en forståelse av øvelsen, og trygt løper rett ut til figuranten. De vanligste kommandoen som bruker når hunden skal ut i søk er enten; “runder”, “søk” eller “finn mann”. Man må også ha en innkallingskommando, enten ved hjelp av et ord eller bruk av fløyte. Det er opp til deg å finne eller bruke en kommando, som du vet vil fungere.
Etter hvert som hunden din mestrer øvelsen, øker vanskelighetsgraden. Påvirkingen fra figuranten ute i skogen, skal gradvis bort. Figuranten går fra å ligge åpent til å bli delvis skjult til helt skjult. Terrenget blir mer krevende. Så både du og hunden, vil stadig møte nye utfordringer i denne øvelsen.
Til å begynne med har hunden funn av figurant, på hvert slag. Etter hvert når hunden har kommet så langt at den løper rett ut fra der hvor du sender hunden, uansett terreng. Begynner treningen med det som kalles “blindslag/tomslag”. Dvs. at det ikke lengre finnes figurant på hvert slag. Det er her momentet “flyer eller passering” (se avsnitt “søk satt i system”) kommer inn, hvor hunden passer tett inn til fører på midtlinjen, for så løpe ut på motsatt side. Dette gjentas til hunden har funnet en figurant. Antallet blindslag hunden får, økes gradvis meget forsiktig.
Utstyr:
Dekken, brukes også under rundering i tillegg til Bringkobbelet. Bringkobbelet, benyttes som halsbånd under selve runderingsøvelsen. Dette settes på fra start. Dette er fordi hunden skal venne seg til å ha det på. Hunden ledes i line fram til start. Husk! Belønning til hunden. Her skal både figuranter og du som hundefører ha belønning å kunne tilby hunden.
Har du lyst til å trene med oss?
Håper du har lyst til å trene bruks sammen med oss, og at vi har gitt deg en liten pekepinn på hva brukshundsporten går ut på. Er det noe som er uklart, eller om det du har andre spørsmål? Er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med en av oss i brukskomiteen.
Er du helt uerfaren som hundefører, anbefaler vi deg å delta på kurs. Vi setter opp nybegynner kurs, både i spor, felt og rundering om det er behov, forutsetningen er at det er nok deltakere til å iversette kurs. Visst det skulle vise seg at det kun er få, som trenger opplæring i de ulike øvelsene forsøker vi etter beste evne å ivareta deg og hunden på våre treninger.
Velkommen skal du være
Mvh
Brukskomiteen i HOHK